Kirsten Ingeborg Haugland

Kjære tante Kirsten Ingeborg. Så er dagen og timen her da du sovnet stille inn på Ulset Sjukehjem 21. mars. Samtidig med din bortgang er hele Høiby-generasjon fra Fjellgata 7 på Kongsvinger uten av tiden. Her vokste du opp sammen med dine foreldre Olga og Lauritz, dine søsken Gudrun (min mor) Leif, Aasmund, Roar og Reidun på 1920 -tallet. I et vakkert hvitt hus som Lauritz bygde på tidlig 1920-tallet for å huse familien. Vi har mange minner fra tiden i Fjellgata 7. Dere som barn og vi alle barnebarn. Det var alltid stor gledet å besøke Olga og Lauritz, onkler og tanter og søskenbarn. Dere opplevde krigen, og da din far og brødre måtte rømme landet til Sverige. Våre røtter er fra grensetraktene og Finnskogen, og slektshistorien forteller oss at vi har røtter fra skogfinnene som etablere seg i området fra 1600-tallet. Din oldemor, Anna Larsdatter Savolinen levde tidlig på 1800-tallet, mor til din bestemor Maria Guttormsdatter. Maria var gift med Embret Embretsen. Embret far til Lauritz. Embretsen var da vårt slektsnavn. Lauritz vokste opp på Ellingsrud utenfor Kongsvinger og under Ellingsrud lå småbruket Høiby som ble ført inn som nytt slektsnavn. Jeg husker Lauritz alltid skrev Lauritz E. Høiby. Etter krigen fulgte du i din fars spor og tok utdannelse i Posten. Her møtte du din livsledsager John og dere flyttet til Bergen og tjenestegjorde i postverket i hele deres yrkeskarriere. Ketil, Unni og Ulf bærer sorgen etter at du nå har gått ut av tiden. Også vi andre barnebarn av Fjellgata 7 føler på sorgen og minnes alle store familiesamlinger på Kongsvinger. Du og min mor hadde et svært nært forhold selv om det var langt mellom Hamar og Bergen. Du var bindeleddet i Høiby-familien og reiste ofte rundt for å besøke dine søsken enten på Lillehammer, Hjerkinn, Kongsvinger eller oss på Hamar. Det er de siste 20 årene vi fikk mer kontakt da jeg ofte var i Bergen på oppdrag for pasientforeningen jeg ledet. Da fikk vi alltid tid til møtes i Midtkleiva også da John levde. Her ble mange minner snakket om, men også på alle telefonsamtaler vi hadde gjennom disse årene. Du var svært samfunnsengasjert og hadde dine klare meninger helt til det siste, om politikk og samfunnsliv, du lese bøker, og følge med på nyheter og verdenssituasjonen. Du sto oppfor kvinners rettigheter. Ett av våre gode minner er da du komme hjem til oss på Ridabu i konfirmasjonen til Bendik i 2016. Jeg har sendt et bilde av deg, Bendik og Nini til Unni som minne om denne fine dagen. Siste gang jeg besøkte deg var for 1 års siden da du flyttet inn på Ulset Sjukehjem. Det ble også siste gang vi kunne gi en klem til hverandre og takke for alle hyggelige dager sammen. Takk for mange gode minner og hvil i fred. Du er i mitt hjerte. Bjørn Terje (nevø)